«Å ta opp uro» er en holdning eller et tankesett i hvordan vi møter mennesker vi har en uro for. I «Å ta opp uro» gjelder det å ta opp sin subjektive uro tidlig med den det gjelder, man inviterer til dialog og samarbeid. «Å ta opp uro» er en form for tidlig intervensjon, altså handler det om at man setter i gang tiltak så tidlig som mulig for stanse eller forebygge uønsket utfall (Seikkula og Arnkil, 2013)
Metoden ble utarbeidet av Esa Eriksson og Tom Erik Arnkil ved National Institute for Health and Welfare i Finland (Erikson og Arnkil, 2009)
I metoden bruker man to helt konkret verktøy. Det ene er et skjema over «urosoner», i dette får man hjelp til å plasser uroen man kjenner for eksempelvis et barn. Det andre verktøyet er «uroskjemaet», skjemaet er delt i tre og brukes når man kjenner uro, før samtalen og i etterkant av samtalen. Skjemaet hjelper å beskrive subjektiv uro konkret og ta denne opp med den man kjenner uro for. Man inviterer til dialog og å finne løsninger sammen (Erikson og Arnkil, 2009) (Seikkula og Arnkil, 2013)